Kunst- og uttrykksterapi

Kunst- og uttrykksterapi er en selvstendig psykoterapeutisk behandlingsform der forestillingsevnen og den skapende prosess er sentral.

Kunstens evne til å uttrykke og fremkalle følelser og assosiasjoner har til alle tider blitt brukt i møte med menneskelig lidelse som en integrert del av rituelle helende prosesser og overgangsriter verden over.

I dag finnes det en rekke kjente terapiformer som har sitt grunnlag i kunst, som f.eks. musikkterapi, billedterapi, skriveterapi, psykodrama og danseterapi.

I likhet med disse kunstterapiformer er kunst- og uttrykksterapi handlingsorientert og vektlegger erkjennelse og endring gjennom opplevelser, erfaring og refleksjon. Kunst- og uttrykksterapi er hovedsakelig utviklet gjennom klinisk praksis, og ble første gang offisielt definert som selvstendig psykoterpeutisk behandlingsmetode i 1974.